
Agraw n Yidles ed Tugdut (RCD) yettḥulfu s ljehd s tugi n ttesriḥ i lmend n ussuddes n wass n tezrawt ɣef tgemmi deg Batna, ay d-sbedden zik zik yimeɣnasen-nneɣ ed yemḍebbren-nneɣ ay yettɛawanen ad ḥudden ɣef tmeckukal-nneɣ timeqranin.
Taɣawsa ay d-yettwaqeddmen – d “taḥwajt n ussefrek” ay d-yettwaḥesben d tin ay yerran tixxamin-nni “ur ttwaqbalent” – tessken-d, tikkelt niḍen, lbaṭel ed tmeḥqranit ay d-yesskanayen axeddim n tesdawiyin tidiganin, d tid ay yessemxallafen axeddim anagdud ed uḍfar asertan.
Tugi-a ur d-tettwabder ara srid seg tazwara, wanag tezwar-itt-id yiwet n tesgilt n tedyanin ay d-yesskanayen aɛetteb ibanen : deg tazwara, imḍebbren ssawḍen ad aɣ-d-smektin dakken tazeqqa-nni, ɣas ma yella tettwaḥrez s lqanun, maca s tɣawla, ttwaɛerḍen-tt-id i yiwet n tmehla niḍen, war ma yella-d kra n usmekti neɣ ssebba n lqanun ; Tis snat, ɛerḍen ad sfeḍḍen ɣɣer-a s ussekcem n “lḥeṛs n tɣawsiwin n tɣawsiwin” n tkerkas (service) akken ad ffren tukerḍa-a (déni) n yizerfan s tɣawla.
Deg tallit aydeg tiḥemliwin (threats) n tgemmi-nneɣ (patrimoine) taɣelnawt ed tin ur nesɛi lḥeqq llant meqqren, iduba (lḥukumat) ttfernin tassusmi ed tsensurt (censure) wala askasi, asseqdec n tmussni ed tigawt tamagnut. Asebges amatu n Lezzayer yeqqim, s lḥasun, d yiwen n yidis : ala wid icennun tiḥemmalin n yinaw unṣib i izemren ad d-inin iman-nsen. Yal tazrawt (initiative) n uɣerman (citoyen) azarug, yal taɣect ay d-yeffɣen seg lqanun neɣ ay d-yesbedden ccwal, tettwaḥbes s tmeẓdit (système).
Ass-a (Ralli) yessuter s ljehd aɛetteb-a ay d-yellan mgal tlelli n wawal, azref n ussuddes ed lebɣi n uḥuddu n tgemmi-nneɣ. RCD tettwekkid-d lebɣi-s akken ad tessuddes ass-a n tezrawt deg Batna akken ilaq.
Amezruy, idles d cfaya n yizzayriyen ur llin ara n tedbelt. D lxir-nneɣ ucrik yerna uklalen ayen yelhan ugar n uḥeqer d wegdal.
Imenɣi yettkemmil.
Lezzayer tamanaɣt, 25 yebrir 2025
RCD